Vennbahn: Versjèl tösje versies
Verwijderde inhoud Toegevoegde inhoud
KGeen bewerkingssamenvatting |
|||
Tekslien 7:
't Gleis woeëd durch Pruse aagelèg en woar oersjprunkelig gemeind um de Dütsje indoestriegebeder bei Oake sjnel va koale en ieëzerets te kinne vuurzieë. Óch mós d'r ieëzerweëg economische untwikkelóng i de Eifeldörper sjtimoelere. Aan 't begin va d'r [[Ierste Wereldoorlog|Ieësjte Weltkreeg]] woeëd 't gleis gebroek vuur 't verveur va Dütsje soldate noa 't front dat toen loog bei de fortificaties va [[Luuk]]. Dit woar ungerdeel van 't [[Schlieffenplan]]. Noa d'r Ieësjte Weltkreeg woeëd in 't [[Verdraag van Versailles|Verdraag va Versailles]] van [[1919]] besjtumd dat de [[Oeëskantons]] Belsj grónkgebeed woeëde. E praktisch perbleem woar de laag van 't gleis. Durch de grenscorrectie krütste 't vuurtaan aafwisselend Dütsj en Belsj territorium, mit as gevólg dat me op jieëker grensuëvergang formeel grenscontroles mós oetveure. Um dit perbleem op te losse woeëd óch 't ganse tracé bis aa g'n grensuëvergang bei [[Raore|Roare]] Belsj, inclusief de sjtaties en de technische insjtallaties aan 't Belsj toegeweëze. Heidurch zint de Dütsje exclaves tusje Roetgen en Monschau untsjtange.
Doaneëve verminderde 't economisch belang va g'n Vennbahn noa d'r kreeg. [[Lotharinge]], oeë e deel va koale etse kame, loog i [[Frankriek]]. [[
Noa d'r Twieëde Weltkreeg gebroekde 't Belsj leger de lien um zjwer materiaal noa 't militair kamp van [[Elsenborn]] te transportere. Me perbeerde de lien nag vuur toeristische doele te exploitere, meh óch dat mislökde vuur e deel.
|