Wikipedia:Sjpellingssjpiekpagina: Versjèl tösje versies

Verwijderde inhoud Toegevoegde inhoud
Geen bewerkingssamenvatting
Guillom (Euverlèk | biedrages)
rv
Tekslien 1:
Kiek veur: * Alle [[Plaatsnamelies|Nederlands Limburgse plaatsname]]. <br>
Kiek'''[[Zumpelvelds]]''' baeëne (bidden)
Zuug veur: * Alle [[Limburgse lètterteikes]] (grafemen) in 't kort. <br>
 
 
'''Sjpiekpagina veur de dialeksjpelling van klinkersj, wèrkweurd, naosjlaeg, twièklanke enz.
==Lidwoorde en lèttercombinaties==
===''un, ut of 'n, 't''===
De lidwoorde: '''‘n'' en ''''t''' weure sjuus wie in ’t Nederlands gesjreve (neet un en ut).
 
==='''r, d'r, v'r , g'n''===
Er, der, ver en gen sjrieve v'r es: '''`r'', ''d'r'''', '''v'r''' en '''g'n'''
 
===''gk, sj, zj''===
* '''gk ''' ies de zachte k dies se huèrs in ’t Duutsje sagen.vb: brigke (baksteen), wègke (brood), zègke, rögke, brögke. Meh v’r sjrieve brik, wèk, ich zèk, ‘ne rök (rug), ein brök (brug)<br>
* '''sj''' (sjaal, sjofel, klink es: shit, show) vb.: flesj (fles), sjterk (sterk), sjoal (school)<br>
* '''zj''' (klink wie in journaal, genie, joviaal) vb.: zjwumme (zwemmen), zjwoar (zwaar), zjwaam (rook)
 
==Korte klinkersj==
De a, o, e, i en u weure 't zelfsde gesjreve es in 't Nederlands <br>
 
===''è''===
è''': klank bevingk zich tösje de e (bed) en i (ring) in. oetsjpraok es in 't Franse ''mais''<br>
'''Bèngelder''' (Bingelrade)<br>
'''Mestreech''' , '''Valkeberg''' bèd (bed)<br>
'''Zittert''' nès (nest)<Br>
'''Remuunj''' vès (vis)<br>
'''Venlo''' mèt (met)
 
===''ó''===
'''ó''':korte oo-klank in Ned. ''hotel''<br>
'''Mwórveld''' (Moorveld)<br>
'''Valkeberg''' zón (zon)<br>
'''Kirchroa''' rónk (rond)<br>
'''Zittert''' wónjer (wonder)<br>
'''[[Haorsters]]''' bóks (broek)<br>
'''Wieërt''' róng (ronde)<br>
 
===''ö''===
'''ö''': oetsjpraok (kort) es wie in ''Kölle'' (= Keulen in Duutsjland)<br>
'''Zöstere''' (Susteren) en '''Sjömmert''' (Schimmert) <br>
'''Kirchroa''' mörje (morgen)<br>
'''Zittert''' sjtök (stuk)<br>
'''Ech''' höffe (heffen)<br>
'''Venlo''' dök (dikwijls)
 
===''De svarabhaktivocaal (sjwah)''===
De korte ''e''-klinker (ouch sjtóm e geneump), daes se bv. huèrs <br>
tösje de r en m, bv. in '''errem'''<br>
tösje de r en g bv. in '''berreg'''<br>
tösje de l en f bv. in '''zellef'''<br>
tösje de l en k bv. in '''mèllek'''<br>
tösje de l en g bv. in '''vervolleg''' <br>
: weurt , sjuus wie in 't Nederlands, '''neet''' gesjreve.<br>
Correct ies dus: '''erm, berg, zelf, mèlk, vervolg''' enz
 
==Klinkersj mèt naoësjlaag==
bv in Heële, Kirchroa, Wobich, Gulpe
 
===''eë''===
ee mèt naosjlaag : '''eë'''<br>
'''[[Heëles]]''' heë (hij); peëd (paard)<br>
'''Kirchroa''' deë (die), eëd (aarde)<br>
'''Wobich''' geël (geel) ; weëd (waarde<br>
'''Gulpe''' dweësj (dwars)
 
==Lang klinkersj in 't dialek==
aa, oo, uu, ee, ei, ij, ui, eu, oe were sjuus wie 't Nederlands gesjpeld<br>
 
===''au en ou''===
'''au en ou'''<br>
'''au''' sjrief me es ‘t Nederlands equavalent ‘n au, a of al haet. bv. Hauf (half) haus (hals), paum (palm) ; kauf (kalf)<br>
'''ou''' sjrief me es ‘t Nederlandse woord mèt ou of o gesjreve weurt : ouch (ook) ; wouf (wolf) ;oug (oog) ; boum (boom) ; houp (hoop)<br>
 
===''ae''===
'''ae''':(oetsjpraok zoa es in ’t Ingelsje ''air'' (lucht) (of Ned. ''blèren'') <br>
'''Hael''' (Heel)<br>
'''Valkeberg''' vaer (veer); baer (beer), <br>
'''Ech''' aenj (eend)<br>
'''Zittert''' maedje (meisje)<br>
'''Wieërt''' gaer (graag)<br>
 
===''ea''===
kump neet veur es lèttercombinatie in 't dialek!<br>
===''èè en èe''===
(klank tussen ae en ee)<br>
'''Èèsjde''' hèèt (heet); joenkhèèd (jonkheid)<br>
*'''èe ''' (kortere ae) in Gulpen.<br>
 
===''ao''===
'''ao:''' (oetsjpraok es in ’t Ingelsje ''law''(wet) of Nederlands ''rose'') <br>
opm. '''oa''' (oetsjpraok oea) ''ies 'ne twièklank, zuug ónderaan.''
Oetzóndering: in '''Kirchroa''' (en umsjtreke) gebruke ze '''oa''' veur de aoë-klank (ao mèt naosjlaag)<br>
'''Aolbaek''' (Aalbeek)<br>
'''Mestreech''' dao (daar)<br>
'''Kirchrao''' sjtraos (straat) <br>
'''Remuunj''' zaot (zout)<br>
'''Venlo''' draod (draad)
 
===''äö''===
'''äö''': (oetsjpraok es in ’t Ingelsje ''bird'' (vogel) of Franse ''freule'') <br>
'''Gäöl''' (Geulle)<br>
'''Mestreech''' päöl (palen)<br>
'''Ech''' väöl (veel)<br>
'''Haors''' däörp (dorp)<br>
'''Venlo''' schäöp (schapen)
 
===''òò''===
òò: '''Èèsjde''' bòòm (boom); lòòp (loop)
 
==Lang klinkersj mèt naoësjlaag==
'''Lang klinkersj mèt e-naosjlaag'''
 
===''aeë''===
ae mèt e-naosjlaag: '''aeë''' <br>
'''Èèsjde''' gaeëve (geven)<br>
'''[[Bócheser]]''' waeëg (weg)<br>
'''[[Zumpelvelds]]''' baeëne (bidden)
 
===''aoë''===
Regel 90 ⟶ 207:
'''Remuunj''' handj-hendje (hand-handje)<br>
'''[[Venloos]]''' hónd-hundje (hond-hondje)<br>
 
==Wèrkweurd/wirkweuëd==
'''Vervoge van wèrkweurd/wèrkwäörd''' (’n paar veurbeelde. Hie geldt sjtam +s (2e pers. inkelv.) en wie in ’t Nederlands sjtam+ t (3e pers. inkelv.), meh ouch sjtam + k (ww. hange: zie hingk; zinge: hae zingk; bringe: hae bringk) <br>
Sjterke werkweurd: (Ned. Hebben) Höbbe, iech höb; doe (dich) höbs, hae haet; zie höbbe, veer höbbe.<br>
(Ned. Worden) Weure of waere, iech waer; doe (dich) weurs, hae weurt (sjtam +t), zie weure/waere, veer weure/waere.<br> V.t.: iech woort, doe woors, hae woort, veer woorte, zie woorte.<br>
opm. Heële bv haet es wèrkwoord weëde (Ned. worden). Dus ich weëd; doe weëds, hae weëdt (sjtam +t), vier weëde; zie weëde.<br>
 
'''Verlaeje tied van wèrkweurd/wèrkwäörd''' die ’n iechvörm (ichvörm) höbbe op '''t'''<br>
'''Mestreech''' iech praot, iech praotde, (praten)<br>
'''Remuunj''' ich lèt op, ich lètde op, (opletten)<br>
'''[[Zittesj]]''' ich kriet, ich krietde, (met krijt schrijven)<br>
'''Valkeberg''' iech sjtoat , iech sjtoatde, (stoten)<br>
 
'''Voltoajd deilwoord/voltoejd deilwoord/voltoeëjd deilwoeëd'''<br>
'''Mestreech''' belle, gebeld (bellen)<br>
'''[[Gulpesj]]''' make, gemakt (maken)<br>
'''Zittert''' sjpele , gesjpeeld (spelen)<br>
'''Venroj''' studiere, gestudieërd (studeren)<br>
'''Wieërt''' huëre, gehuuërd (horen)<br>
'''[[Kirchroädsj]]''' woëne, gewoeënd (wonen)
 
 
 
Brón: Veldeke-sjpelling<br>
[[Veldeke (vereineging)|Veldeke-Limburg]]
Aafkomstig van Wikipedia, de Vriej Encyclopedie. "https://li.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Sjpellingssjpiekpagina"