Beiers: Versjèl tösje versies
Verwijderde inhoud Toegevoegde inhoud
Eigelek moot dat {sjtumpke} noe weg: 't artikel is nog wel kort meh heet 'nen opbouw in alinea's en dat is 't belaankriekste criterium. |
Kós ouch nog wel debij... |
||
Tekslien 2:
[[Plaetje:Bairisches_Mundartgebiet.PNG|thumb|Beiers dialekgebeed sinds 1945. Geel: [[Noord-Beiers]]; mauf: [[Midde-Beiers]]; blauw: [[Zuid-Beiers]].]]
'''Beiers-Oosterieks''' is de volkstaol vaan 't groetste deil vaan de [[Duutsland|Duitse]] deilstaat [[Beiere]], vaan bekans gaans [[Oosteriek]] (boete de grènsstreik mèt [[Zwitserland]]) en [[Zuid-Tirol]], in [[Italië]]. Same mèt 't [[Alemannisch]] vörmp 't 't Opperduits. Vergeleke bij 't Alemannisch versjèlt 't Beiers minder sterk vaan 't [[Duits|Standaardduits]]. Toch is veur Noord-Duitsers lesteg te verstoon.
==Verspreiing==
't Beiers weurt gesproke in de deilstaot Beiere, boete 't noordwestelek deil daovaan, boe de [[Beiere (volk)|Beiere]] ziech neet höbbe gevesteg. Dat deil vaan Beiere neump me ''[[Franken]]'' en zien taol [[Hoegfrankisch]]. Ouch 't uterste weste vaan de staot is neet Beierstaoleg; 't dao gesproke [[Swabisch]] vèlt oonder de Alemannische dialekte. Nog in Duitsland, meh boete Beiere weurt 't Beiers nog in e zuielek puntsje vaan [[Turinge]] gesproke, in de buurt vaan [[Plauen]].
't Beiers weurt in 't groetste deil vaan Oosteriek gesproke, meh neet in [[Vorarlberg]]. De dao gesproke dialekte valle ouch al oonder 't Alemannisch.
In Zuid-Tirol is 't Beiers algemein inheims, al huurt me in 't zuie dèkser 't [[Ladin]]. E paar dörper zien twietaoleg.
Boete de drei hooflen weurt 't Beiers ouch gesproke in [[Sopron]] in [[Hongarije]] (Duits ''Ödenburg''), zoewie in 't [[Zwitserland|Zwitsers]] dörp [[Samnaun]]. Veur 1945 woort 't Beiers ouch gesproke in zuielek [[Sudetenland]] (noe [[Tsjechië]]), in en um [[Bratislava]] (in 't Duits ''Pressburg'', allewijl [[Slowakije]]), en in diverse enclaves in Hongarije, [[Joegoslavië]] (allewijl [[Servië]] en [[Slovenië]]) en [[Roemenië]]. Nao d'n Twiede Wereldoorlog zien die sprekers bekaans allemaol nao Duitsland en Oosteriek verdreve.
==Kinmerke==
|