Iers: Versjèl tösje versies

Verwijderde inhoud Toegevoegde inhoud
Geen bewerkingssamenvatting
Tekslien 23:
 
===Syntaxis===
In tegestèlling tot de Germaanse taole euverheers in 't iersIers de volgorde WOV (Ingels VSO); 't werkwoord kump dus aon 't begin vaan de zin.
 
===Morfofonologie===
Tekslien 30:
Twie hoofmutaties zien meugelek: verweiking (Iers: ''séimhiú'', Ingels ''lenition'') en verduustering (''urú'', ''eclipsis'').
 
Bij verweiking veraandere veural [[plosief|plosieve]] (plofklaanke) in [[fricatief|fricatieve]] (vriefklaanke) of soms in 'nen ([h)]-klaank. Ouch aander lètters weure dao-in betrokke. In de Ierse spèlling gief me de verweiking aon door 'n ''h'' achter de betroffe consonant te zètte.
 
Bij verduustering veraandere stumloes consonante in stumhöbbende. Stumhöbbende plosieve weure nasaole. Aander lètters weure neet door verduustering getroffe. Verduustering gief me väölal aon door de nui lètterweerde veur de oersprunkeleke te zètte. Dit is altied 'n klein lètter, ouch es 't groondwoord mèt 'n hooflètter is. Dees regel weurt zelfs in opsjrifte die gans oet hooflètters bestoon in ier gehawwe. Eventueel kin me daan 'ne [[klein-kapitaol]] gebruke.
Tekslien 68:
Ziers Iers is 't versjèl tösse [[palatalisatie|gepalataliseerde]] en neet-gepalataliseerde consonante, of in 't Keltisch taoljargon 'breid' (Iers ''caol'', Ingels ''broad'') en 'smaal' (''leathan'', ''slender''). Veurbeelde daovaan zuut me in de tabel heibove: de mieste consonante höbbe twie weerdes, breid en smaal.
 
Brei consonante trejje op in de buurt vaan achterklinkers (''a'', ''o'', ''u''), smaal consonante in de buurt vaan veurklinkers (''e'', ''i''). Typisch veur 't modern Iers (en neet 't Sjots Gaelisch en 't Manx) is tot de brei en smaal consonante nog wijer gepolariseerd zien es in 't Aajdiers. Heidoor weure brei consonante gevelariseerd, mèt 'ne zwake g-klaank (wat in 't Sjots Gaelisch en Manx neet gebäört). Me moot ouch trop lètte tot de brei variante coronaol consonante (''t, d, s'') ummer [[dentaol]] (op de tan) weure gearticuleerd, um ze nog beter vaan hun smaal tegenhengers te kinne oondersjeie.
 
't Iers heet 'n aontal lang klinkers, korte klinkers en twieklaanke; welke versjèlt per dialek. Lang klinkers weure euver 't algemein mèt 'n [[accent aigu]] gesjreve. De ''o'' en ''a'' weure soms neet oetgesproke; ze höbbe daan allein es functie um aon te geve tot de veurgoonde daan wel volgende klinker breid is. 'n Vergeliekbaar functie höbbe soms de ''e'' en de ''i'', die kinne aongeve tot 'ne mètklinker gepalataliseerd en dus smaal is.
Aafkomstig van Wikipedia, de Vriej Encyclopedie. "https://li.wikipedia.org/wiki/Iers"