Arabisch sjrif: Versjèl tösje versies

Verwijderde inhoud Toegevoegde inhoud
Osmaans, Koerdisch.
Tekslien 276:
't Arabisch alfabet is, wie bove al oetgelag woort, gemaak op 't Klassiek Arabisch. 't Dèks perceis de 28 consonantfoneme die die taol had. In de aander taole die me in 't Arabisch sjrif noteert, koume die klaanke dèks neet veur. Es gevolg heivaan weure beveurbeeld de emfatische lètters (<font size=4>ص ض ط ظ</font>) en depe keelklaanke (<font size=4>ح ع غ ق</font>) neet gebruuk (of allein gebruuk in Arabische lienwäörd). Hiel dèks zuut me evels ouch tot de lètters 'n aander klaankweerde kriege, die beter pas bij de fonetiek vaan die taol.
 
Wijer höbbe väöl taole mie behoofte aon 't oetsjrieve vaan klinkers. Veur sommege taole is 't Arabisch sjrif 'n ech alfabet gewore, beveurbeeld veur 't Koerdisch en 't Bosnisch. De hāʾ is in zoe'n taole dèks 'ne vocaol gewore. Aander taole zien de vocaolteikes, die in 't Arabisch allein bij oetzundering weure gesjreve, consequent goon gebruke, beveurbeeld 't Chinees en 't Hausa. Zeker bij 't Chinees kin dat ouch neet aanders, umtot Chinese teks boe vocaole neet oeterein weure gehawwe koelek te begriepe vèlt.
 
===Extra lètters===
Tekslien 290:
|-
| če || <font size=4>ـپ</font> || <font size=4>ـپـ</font> || <font size=4>چـ</font> || <font size=4>چ</font> || /t͡ʃ/ || Perzisch || Lètter ǧīm mèt twie extra punte droonder.
|-
| || colspan=2 align=center | <font size=4></font> || colspan=2 align=center | <font size=4></font> || /r/ || [[Koerdisch]] || Lètter rāʾ mèt haček droonder. N.B.: De gewoen rāʾ steit in 't Koerdisch veur de klaank /ɾ/.
|-
| že || colspan=2 align=center | <font size=4>ـژ</font> || colspan=2 align=center | <font size=4>ژ</font> || /ʒ/ || Perzisch || Lètter zāy mèt drei punte i.p.v. ein, n.a.v. de šīn.
|-
| gāf || <font size=4>ـگ</font> || <font size=4>ـگـ</font> || <font size=4>گـ</font> || <font size=4>گ</font> || /g/ || Perzisch || Lètter kāf mèt extra striep.
|-
| sağır kef || <font size=4>ـڭ</font> || <font size=4>ـڭـ</font> || <font size=4>ڭـ</font> || <font size=4>ڭ</font> || /ŋ/ || [[Osmaans Turks|Turks]] || Lètter kāf mèt drei punte.
|-
| || <font size=4>ـڵ</font> || <font size=4>ـڵـ</font> || <font size=4>—</font> || <font size=4>ڵ</font> || /ɫ/ || Koerdisch || Lètter lām mèt [[haček]]. Kump neet aon 't begin veur.
|-
| || colspan=2 align=center | <font size=4>ـۆ</font> || colspan=2 align=center | <font size=4>ۆ</font> || /o/ || Koerdisch || Lètter wāw mèt haček. Vereis aon 't begin vaan 't woord 'nen hamza mèt dreger: <font size=4>ئۆ</font>.
|-
| || colspan=2 align=center | <font size=4>ـۊ</font> || colspan=2 align=center | <font size=4>ۊ‎</font> || /yː/ || Koerdisch || Lètter wāw mèt umlaut. Kin op 'n neet-doorverboonde qāf liekene.
|-
| || <font size=4>ـى</font> || <font size=4>ـىـ</font> || <font size=4>—</font> || <font size=4>ى</font> || /ɪ/ || Koerdisch || Lètter yāʾ zoonder punte. Lètter kump neet aon 't begin veur. Ind-yāʾ in reguliere vörm ouch zoonder punte; zuug oonder.
|}
 
|| <font size=4></font> || <font size=4></font> || <font size=4></font> || <font size=4></font> ||
Daobij höbbe twie lètters vaan de Perso-Arabische sjriffemilie soms aander vörm. De kāf weurt in 't Perzisch en in väöl taole mèt e daovaan aofgeleid sjrif in d'n indvörm es losse vörm neet wie 'ne rechten hook mèt mini-kāf gesjreve, meh in 'ne vörm dee liekent op de kāf aon 't begin: <font size=4>ک</font>. Wijers heet de yāʾ op 't ind of los noets punte: <font size=4>ی</font> heet me gewoen es /i/ te leze.
|| colspan=2 align=center | <font size=4></font> || colspan=2 align=center | <font size=4></font> ||
 
'''Opmerking''': Bij lètters die vrij algemein in gebruuk zien, is de taol aongegeve die de lètters es ierste heet gebruuk. De veer Perzische lètters koume beveurbeeld algemein veur.
 
Daobij höbbe twie lètters vaan de't Perso-Arabische sjriffemiliesjrif soms aander vörm. De kāf weurt in 't Perzisch en in väöl taole mèt e daovaan aofgeleid sjrif in d'n indvörm es losse vörm neet wie 'ne rechten hook mèt mini-kāf gesjreve, meh in 'ne vörm dee liekent op de kāf aon 't begin: <font size=4>ک</font>. Wijers heet de yāʾ op 't ind of los noets punte: <font size=4>ی</font> heet me gewoen es /i/ te leze. Taole die 't Arabisch sjrif via 't Perzisch höbbe liere kinne hantere dèks dezelfde conventies.
 
==Rifferenties==
Aafkomstig van Wikipedia, de Vriej Encyclopedie. "https://li.wikipedia.org/wiki/Arabisch_sjrif"