Meersjes
Dit artikel is gesjreve (of begós) in 't Meersjes. Laes hie wie v'r mit de versjillende saorte Limburgs ómgaon.
Meersjes is 't dialek dat ze in Meersje en umsjtreke kalle.
Meersjese klinkersjBewirk
|
|
mètklinkersjBewirk
- gk (Duits:sagen) Meersjes. brögke; zègke
- sj (Ned sjaal, sjofel,sjezen) Meersjes. sjwan, flesj, (Ned. schoon, fles)
- zj (Ned. journaal) Meersjes. zjwar, zjwegel (Ned.zwaar, lucifer),
Klankweier van was nao wesBewirk
Vergeliks se de oetsjpraok van 't Meersjes mèt dat van de wes nao was (oost) ligkende dialekte: 't Mestreechs (westelik van Meersje), 't Valkebergs (wastelik van Meersje) en nog wiejer wastelik 't Heëlesj, dan kris te wat bepaalde klanke betref 'n paar opvallende en kènmerkende versjuvinge.
Veurbeelde:
o, oo, oeBewirk
oo-oe-wa-oa-oeë
Nederlands: zo, Mestreechs: zoe; Meersjes: zwa ; Valkebergs: zoa (tjweklank), Heëlesj: zoeë (oe mèt naosjaag)
Nederlands: hoog; Mestreechs: hoeg; Meersjes: hwag ; Valkebergs: hoag; Heëlesj: hoeëg
Nederlands: oosten; Mestreechs: oeste; Meersjes: waste ; Valkebergs: oaste; Heëlesj: oeëste
Nederlands: school; Mestreechs: sjaol; Meersjes: sjwal ; Valkebergs: sjoal; Heëlesj: sjoeël
Nederlands: schooltje; Mestreechs: sjäölke (umlaut); Meersjes: sjwelke (umlaut); Valkebergs sjuèlke (umlaut); Heëlesj sjuuëlke (umlaut)
Nederlands: brood; Mestreechs: broed; Meersjes: brwad ; Valkebergs: broad; Heëlesj: broeëd
Nederlands: broodje; Mestreechs: bruudsje (umlaut); Meersjes: brwedsje (umlaut); Valkebergs: bruèdsje (umlaut); Heëles: bruuëdje (umlaut)
Nederlands: kool; Mestreechs: kuul; Meersjes: kwel ; Valkebergs: kuèl (tjweklank); Heëlesj: kuuël (uu mèt naosjlaag)
ee, ie (aa)Bewirk
ee-ie-jwe-iè-ieë
Nederlands: eeuw; Mestreechs: iew; Meersjes: jew ; Valkebergs: ièw (tjweklank); Heëles: ieëw (ie mèt naosjlaag)
Nederlands twee; Mestreechs twie; Meersjes: twje ; Valkebergs twiè; Heëlesj: twieë
Nederlands: kaas; Mestreechs: kies; Meersjes: kjes ; Valkebergs: kiès; Heëlesj: kieës